Zhan Zhuang Qigong og kampkunstav Bruno AamoGrunnleggeren av Zhan Zhuang Qigong (Chi Kung) og kampformen Da Cheng Chuan, stormester Wang Xiang Zhai, var først og fremst kjent som en eminent og uslåelige kampkunstner. I ti år etter sin lærer Guo Yunsengs død, reiste han rundt i Kina og samlet systematisk kunnskaper om kinesiske kampformer.
I løpet av denne tiden møtte han flere tusen fightere, kjempet mot dem og lærte av dem. Hvis man betrakter det overflatisk kunne man si at han gjorde noe av det samme som skuespilleren og Kung Fu-eksperten Bruce Lee foretok seg flere tiår senere. Bruce Lee kom opprinnelig fra stilarten Wing Chun, men inkorporerte etter hvert teknikker fra en rekke andre kamparter (for eksempel sparke-teknikker fra Tae Kwon Doe osv) og utviklet dermed en ny stilart. Men det Wang Xiang Zhai gjorde, var ikke å samle teknikker. Han var ute etter hvilke prinsipper som var effektive og anvendelige; hva som faktisk fungerte i en virkelig kampsituasjon. Hvis man først har tilegnet seg prinsippene - og disse prinsippene er blitt en del av kroppens naturlig bevegelsesmønster - er det likegyldig hvilke teknikker man benytter. Man vektlegger avspenthet, fleksibilitet og spontanitet. Dette er grunnen til at Da Cheng Chuan ikke har noen fast form eller kata slik som i f.eks. karate og Taijiquan. Koblingen mellom Zhan Zhuang og helse er faktisk av relativt ny dato. Det var først på slutten av 1940-tallet at Wang Xiang Zhai - sammen med sin elev, den unge tannlegen Yu Yong Nian - begynte å forske på treningens helsemessige effekter. Og i 1953 førte dette til at de første Qigong-hospitaler i Kina ble åpnet. Fra stilarten Da Cheng Chuan ble etablert på 1940-tallet og til Wang Xiang Zhais død i 1963, forble han den ubeseirede mester. Dette er veldokumentert, og mange av hans elever ble også berømte for sin dyktighet. Master Guo Gui Zhi (bildet) er en av dem. Han kom i kontakt med Yu Yong Nian på grunn av en ryggskade, og begynte å trene Zhan Zhuang og Da Cheng Chuan. Yu henviste ham etter en tid til Wang Xiang Zhai for videre studier. Da Wang døde overtok hans seniorelev Yu Zhong Fun ansvaret for Guo Gui Zhis trening. Og det må kunne sies at denne treningen var vellykket: på master Guos merittliste står tre gullmedaljer i "The National China Martial Arts Competitions." Å vinne det åpne nasjonale mesterskapet i kampkunst i et land som Kina med sine enorme kamptradisjoner, sier noe både om stilartens effektivitet og utøverens dyktighet. Og master Guo Gui Zhi har vunnet dette mesterskapet tre ganger...
Med andre ord: den grunnleggende treningen i Zhan Zhuang er inngangsporten til og hemmeligheten bak Da Cheng Chuans suksess. Dette er faktisk en av verdens mest effektive kampformer. Selv om vi i Tromsø ikke spesifikt trener med henblikk på kamp, er det et faktum at basistreningen for helse er den samme som basistreningen for kamp. Det er nøyaktig den samme avspentheten og indre styrken (Qi) som blir utviklet. Ved å trene Zhan Zhuang Qigong kan man øke yteevnen innenfor enhver idrettsgren og for et hvert formål for øvrig. Zhan Zhuang Qigong har også hatt innflytelse på utviklingen av Kyokushin karate. Mannen som skapte denne stilarten, koreaneren Oyama, var høygradert i Shotokan karate og også skolert i sitt hjemlands kampform Tae Kwon Doe da han tok fatt på arbeidet med å etablere sin egen stilart. Her fikk han bistand av japaneren Kenichi Sawai som i 1947 startet skolen Taiki-ken i Japan. Sawai påstår selv å ha vært elev av selveste stormester Wang Xiang Zhai, men man vet imidlertid med sikkerhet at han har trenet under Wangs disippel Yao Jun Xun. Det er derfor interessant å se hvordan hele Kyokushins elite i Japan nå i dag søker tilbake til sine røtter: de har begynt å trene Zhan Zhuang under sin kinesisk lærer Sun Li som blant annet har trenet under professor Yu. Yu Yong Nian, som nå har passert åtti år, er i dag verdens ledende autoritet på denne treningsformen. Zhan Zhuangs relevans for kampkunst er åpenbar: for det første opptrener man sin Qi, denne indre styrken som er ytre muskelstyrke overlegen. For det andre lærer man å spenne av. På ett sett kan man si at Zhan Zhuang Qigong ikke er annet enn systematisk trening i avspenning og spontanitet, balanse og timing. En avslappet, avspent muskel er naturligvis mye raskere og har et langt større kraftpotensiale enn en muskel det er spenninger i. Magasinet "Tai Chi & Alternative Health" har brukt ganske mye spalteplass til informasjon om Zhan Zhuang Qigong. I tillegg til det omtalte nummeret (nr. 26) der master Guo er intervjuet, inneholder numrene 15, 16, 17 og 18 fyldige artikler der blant annet overhodet for denne Qigong-formen i Europa, master Lam Kam Chuen blir portrettert. Master Lam var selv en erfaren utøver av Kung Fu og Taijiquan og hadde vunnet en rekke mesterskap i Hong Kong da han kom i kontakt med Zhan Zhuang som han studerte i Beijing direkte under professor Yu. Også mannen som er ansvarlig for Zhan Zhuang i Skandinavia, Ole Eskildsen, hadde bred erfaring fra ulike kampformer gjennom 23 år før han ble introdusert for Zhan Zhuang og Da Cheng Chuan. Han var høyt gradert både i karate og Tae Kwon Doe, hadde vært instruktør i Wing Chun Kung Fu og sjefinstruktør for ITCCA (Tai Chi) i Danmark i flere år, men "Det var først da jeg startet min trening under master Lam Kam Chuen at jeg begynte å oppdage en fantastisk følelse av bolende energi som startet et sted under navlen, en både merkelig og litt underlig fornemmelse som likevel etter lang tids trening forandret seg til en ubeskrivelig fredfylt strøm ut i hele min kropp," skriver Eskildsen i sitt forord til master Lams bok "Veien til Energi". Denne "fredfylte strømmen" (Qi) gjør at Ole Eskildsen fremstår som en formidabel ugjennomtrengelig mur når man trener pushing hands med ham. Det er det samme fenomenet som har gjort master Guo til kinesisk mester i kampkunst tre ganger, og som gjør den 80-årige professor Yu i stand til å slynge unge veltrenete mennesker metervis av sted med en liten bevegelse med håndleddet. Og dette oppnår man gjennom å trene Zhan Zhuang Qigong. |